(klikker du på bildet, kommer det stort opp - kan ta litt tid)
 |
 |
 |
Henning Sommerro var hovedpersonen på flere måter i Nordlandet kirke søndag kveld. Derfor var det ekstra gledelig at Fosnafolk klarte å gi surnadalingen den framføringen han fortjener.
Konserten bestod av komposisjoner og arrangementer signert Henning Sommerro. Mange vakre folketoner, selvsagt, men også en del originalvare tappet fra Sommerros egen melodiske åre.
På mange måter var koret den største overraskelsen. Jeg har vel alltid ansett Fosnafolk som et brukbart kor. Søndag åpenbarte det seg som et kor på vei til å bli noe meget mer.
Klangen i koret og i de enkelte stemmegruppene var frisk og ungdommelig og samtidig både homogen og presis. Stemmeføringen og fraseringen var stort sett upåklagelig. Det en skulle ønske, var en større innlevelse i teksten, og gjerne også en noe tydeligere tekstuttale.
Henning Sommerros arrangementer tar fint vare på det melodiske i musikken, samtidig som den gir koret mange klanglige utfordringer. Hver for seg er det spennende nok, men sammen kan det allikevel bli mye likt. Men her var John Pål Inderberg på plass med sin sopransaksofon, og broderte de nydeligste forsiringer rundt korklangen..
Konsertens motto var «Lauvfall», og sangen «Lauvfall», til tekst av Hans Hyldbakk, var følgelig konsertens åpningsnummer. Dette er en av Sommerros flotteste melodier til en Hyldbakktekst, en skarp konkurrent til de mer kjente slagerne, og koret ga oss en flott og nyansert fremførelse av sangen.
I en mellomavdeling fikk vi oppleve Inderberg og Sommerro fornøyelig og perfekt samspill, både som gjøglere og store artister.
Anmeldt i Tidens Krav av OLE DAHL ROSSBACH
Velklingende trettiåring
Det begynte med en enkel arbeidersang, fortsatt med spennende harmonier og endte med en maktdemonstrasjon. Fosnafolk var i det virkelig gode hjørne lørdag kveld.
For 30 år siden så en gruppe lettere radikale ungdommer et behov for noen som kunne synge de rette sangene på 1. mai. 10 stykker tropper opp på øvelse, og sangkoret Fosnafolk var et faktum.
I dag er antall sangere mangedoblet, og Kristiansund har fått et kor av virkelig klasse.
Jubileumskonserten åpnet med innmarsj til en av de gamle arbeidersangene. Sangerne hadde også gravd i hukommelsen og laget plakater med det som var kampsakene på slutten av 70-tallet; Nei til EEC og dyrtid, og Støtt samebevegelsen.
Jan Øivind Jensen er den eneste gjenværende av korets opprinnelige besetning. Han fikk æren av å være første solist ut. Hva var vel mer passende enn «Political science»?
Herfra og ut ble konserten en eneste stor opptur. Notearkene var lagt igjen hjemme, smilene var på plass, og det var et kor med stor trygghet som entret scenen. Variasjonen i innslagene var stor, noe som gjorde at det aldri ble kjedelig. Her må også danserne fra Operaen, samt musikerne Øystein Sandbukt, Erlend Skei, Eirik Kulø og Steinar Glas få litt av æren.
Bachs «Aria» var en nytelse. Når sangerne med elegante bevegelser og nesten lydløst rokket om på hele sin oppstilling, var det bare å la seg flyte med. Det var et magisk øyeblikk.
Fra de klassiske tonene gikk turen over til en langt mer brutal verden. Ikke musikalsk, men innholdsmessig.
En kunne ha hørt en knappenål fall da Ann Aase Kvalvaag fortalte den sterke historien bak den afrikanske sangen «Duerme Negritto». Koret, med Kvalvaag som solist, fulgte med en varm og fyldig framføring.
Første akt ble avsluttet med en oppvisning i rytmisk samarbeid. Herlige «Chili con carne» fylte brygga på en leken måte, og smilene fra sangeren smittet lett over på publikum, som det dessverre ikke var så altfor mange av.
Fosnafolk har de siste årene hentet noe av sitt repertoar fra deler av verden som vi først og fremst ikke forbinder med musikk. «Sagastipean» stammer fra Baskerland.
– Hvis dere synes koret synger stygt, så skal det være sånn, forklarte dirigent Margaret Rensvik. Vi velger å kalle det spennende, og den som behersker å gjøre disharmonier til noe vakkert, vet hva de holder på med. Der har du Fosnafolk.
Kvelden innholdt også en aldri så liten urpremiere for koret sin del. Skjønt Queens «Bohemian Rhapsody» har vel aldri vært noen liten komposisjon.
Fosnafolk trykket til fra start, og det klang usedvanlig godt. De neste minuttene gikk litt i bølgedaler, men koret hentet seg pent inn mot slutten, og det hele må kunne kalles en liten maktdemonstrasjon.
Vi gleder oss til de neste tretti årene.
Vårlig smågodt fra Fosnafolk (Tidens Krav)
Frisk sang, spenstig gitarspill og eksotiske lokale historier, ledet av en vårspretten dirigent, fikk blodet til å bruse i enhver som var tilstede på Arnulf Øverlands galleri torsdag kveld.
ØIVIN BJØRSHOL
Det var sangkoret Fosnafolk, som på den første av to mindre konserter, serverte smakebiter på hva 30-årsjubileumskonserten 31. mai vil inneholde.
Publikum tok ikke nevneverdig hensyn til at konserten skulle være av de mindre, antall nummer få og lokalet lite og intimt. De strømmet nemlig til i et slikt antall at ikke alle fikk komme inn.
For oss som kom oss inn, ble det en vårspretten konsert, for prestasjonene til Fosnafolk er ikke smålåten. Med 30 års fartstid bak seg, har koret med sine skiftende dirigenter vært gjennom ulike faser, og lagt stein på stein. De fremstår trygge og selv om de kan er få herrestemmer, er klangen og balansen upåklagelig.
I dag er det Margaret Rensvik som leder koret. Hun er sikker og har et humør som smittet - også på tilhørerne.
Koret får også pluss for å ha folk i egne rekker som tør og kan, ta på seg solistnummer. Både Ann Aase Kvalvaag og Janne Falch kom godt fra oppgavene.
Det gjorde også Trond Nedal med sine tre klassiske gitarstykker, også han for anledningen spansk-inspirert. Flott at etablerte kor som Fosnafolk lar unge få være med på slike konserter. Nedal skal nå starte studier ved Musikkhøyskolen i Oslo.
Konservator og kormedlem Sverre Svendsen bidro med en kortfattet historie om spansketida i Kristiansund.
Til de som var spente på om lokalet var egnet til konserter: Det gikk helt greit. I alle fall var klangen i koret så god at selv vi som sto lengst bak, hadde en flott opplevelse.
Vårslepp for kor og korps (Tidens Krav)
For de nærmere 60 forventningsfulle fremmøtte som var på Frei Grendahus torsdag kveld, var det duket for servering av svisker innen brass og korsang.
TROND SÆTERØY
Frei Hornmusikk hadde invitert Fosnafolk som gjestekor på Vårkonserten sin. De er nye i hverandres selskap, men til de grader utfyllende for oss som hadde gleden av å overvære og overhøre nesten 2 timer med en herlig blanding av trøkk og klang.
Frei Hornmusikk har hatt John Hudson som gjestedirigent siste periode, en vaskekte dirigent fra brassens hjemland England, som har gjort åndalsnesing av seg.
At korpset har anledning til å høste lærdom fra slike kapasiteter, sier også en del om det musikalske nivået Frei Hornmusikk etter hvert kan si seg komfortabel med.
Full kontroll
Hornmusikken startet med «Appalachian Mountain Folk Song Suite» (Curnow) i tre satser, og de kontante ansatsene og spreke tempoet levnet ingen tvil om at dette har de kontroll på.
I 2. og 3. nummer, «Dream Angus» og «Dem Bones», fikk solister slippe til, og særlig hadde vi sans for de smittende tonene fra trekkbasuner som beskriver kroppens oppbygging bein for bein. Rett instrument på rett plass, svært godt traktert av Olav Inge Birkelund, Eli Boksasp og Bjørn Wold.
Som solister i den skotske trad. arr. gjorde også Inghild Sæther, Margareth Solvik, Synnøve Brandvik og Bente Sørlie en god jobb, men her hadde hornklangen en tendens til å forsvinne litt i lyden fra resten av korpset.
Siste nummer før koret skulle slippe til var «Star Wars», og her hadde vi kanskje ventet en noe ryddigere klang. Det tok seg opp utover mot slutten, og den kraftfulle finalen var det ikke noe å si på.
Jubilerer
Fosnafolk, under sin svært dyktige dirigent Margaret Rensvik, skulle få gi til kjenne noen smakebiter fra den kommende jubileumskonserten. De ga oss «Vårsøg», «Trasiga Skor» og Bjørnstads «Sommernatt ved fjorden» lett og uanstrengt, sistnevnte med en sopransolo som er vinn eller forsvinn - og Christine Reitan vant klart. Imidlertid hadde helheten stått seg med et mer anonymt volum på pianoet.
Det morsomme arrangementet på «Trasiga Skor» har sikkert voldt koret en del bry under innøvingen, men resultatet har blitt kontant, klart og festlig. Godt jobbet og tydelige tekster!
Koret dro i gang 2. avdeling med en slepen og avslappet versjon av «Political Science». Jan Ø. Jensen hadde full kontroll på soloen, og for dette gammelrøde koret skulle man tro at slike tekster satte seg på tvers i halsen. Men nå begynte for alvor sanggleden å komme frem.
Frode Alnæs' «Vitae Lux» resulterte i trampeklapp, så vel fortjent etter at gode rene klanger hadde kost seg med øregangene våre.
Nedpå med kneet
På Førdes «Bruremarsj» trodde jeg først at bruden snublet i kirketrappa, men hun kom seg heldigvis godt på fote oppover kirkegangen. Ved alteret var hun nedpå med kneet igjen, men en avslutning med knips, tramp og klapp spredte glade smil blant publikum, og ekteskapet ble helt sikkert loset trygt i havn.
Når Henning Sommeros «Nordmørsminne» presenteres som ekstranummer på en kveld som denne, er det dømt til å bli suksess dersom fremføringen er god. Byfolkene skjemte seg absolutt ikke ut på landet, for i alle rekker er det svært habile stemmer. Her går klang, stemning og tekster går rett i hjertet på en traust nordmøring.
Når notemappene ligger lukket på gulvet får koret også en helt annen kontakt med publikum - her var det gjensidige smil og lutter glede å spore.
Trampeklapp
Frei Hornmusikk dro oss brutalt ut av den salig freden, med «Adventures of Brass» - en samling mer eller mindre kjente tema. Det er så rent å høre på at det er en fryd!
«Carnival of Venice» er arrangert for å spilles uten dirigent, han er nemlig opptatt med kornettsoloen sin på dette nummeret. Det er vanskelig å finne et bedre uttrykk enn «steikje kaiira» når John Hudson viste oss hvordan et slikt instrument kan trakteres. Intet mindre enn fantastisk.
Ingen korpskonsert uten en mars, og det fikk vi til fulle dokumentert i «Punchinello», en feiende sak av William Rimmer, som musikerne fremførte med fynd og klem.
Etter at dirigentene hadde fått sine vel fortjente blomster, skulle «Trisch Trasch Polka» avslutte konserten. Det gjorde de så godt at publikum trampeklappet nummeret frem en gang til.
Rytmeseksjonen med Steinar Glas og Magnus Stokstad flørtet vilt med publikum, de fikk slippe seg løs, og drev korpset nådeløst fremover slik at taktfast klapping gikk over i dundrende applaus som den mest naturlige ting.
Søndag 16. september åpnet KKKK-festivalen med Beethovens 9. symfoni hvor Fosnafolk deltok.
Se video fra åpningskonserten her.
Omtale i Nordvestnytt onsdag 21. juni 2006
SMØLA: Fra italienske madrugadaer til moderne popmusikk. En kveld spekket med et sjeldent tonefølge, og ikke minst et imponerende høyt nivå. Og et fullstappet Brenneriet på Veiholmen lot seg forføre.
En stor kveld i kulturens tegn ble det, fredagens konsert på brenneriet, Veiholmen. Noe helt utenom allfarvei, må en vel egentlig kunne si. Koret Fosnafolk fra Kristiansund var på musikalsk visitt, flankert av Roger Aure og Tove Knoph Haug fra Smøla. Og et lite snarmøte med Karrai`n, selvfølgelig.
Tove Knoph Haug har mange rukket å stifte bekjentskap med, det samme gjelder for Roger Aure. Men aldri sammen, og aldri på en slik måte! På Haug sin mini-CD synger de to duetten ”The Prayer”, en sang skrevet av Carol Bayer Sarger og David Foster. Sangen har klare elementer i seg av opera, deler av teksten er blant annet på italiensk. Melodisk er den også bygd opp over samme lest som musical-duetter. Roger Aure har gjort seg bemerket som en habil rockesanger, Tove K. Haug som melodisk fortolker og fremfører, men i dette musikkstykket blåste de rett og slett håret av de fremmøtte. I en spennende samsang, varierende mellom hvem som bar den lyse og mørke stemmen, sikkert samkjørt i forhold til intro og utro på verselinjene, tok de publikum fullstendig. Undertegnede vil våge den påstand at dette stykke musikk er det vakreste som er fremført i det gamle tranbrenneriet.
Amatørkoret "Fosnafolk" var de to siste årene vært under ledelse av Eirik Sørborg. Konserten på Brenneriet var dessverre den siste har hadde med koret. For gjennom de to årene han har ledet dem, har ”Fosnafolk” utviklet seg enormt, både i forhold til klangbildet og reportoar. Dette var også Sørborg sin intensjon da han tok over koret, som relativt nyutdannet dirigent fra Statens Musikkhøyskole, forteller han.
– Jeg ville prøve å se hvor langt man kan utvikle et amatørkor i retning av et fullkomment klangbilde. Og jeg synes vi har kommet langt. Koret har utviklet seg enormt, medlemmene har nedlagt utrolig mye arbeid, både i forhold til å utvikle egne stemmer, samstemmighet og klang. Det har krevd enorm disiplin. Jeg er skikkelig stolt av det vi har fått til, slår han fast.
"Fosnafolk" tok publikum med på en musikalsk vanding fra italienske madrugadaer fra 1500-tallet, via gjetersanger fra det engelske høylandet til baskisk kirkesang. Som solist i en italiensk sang fikk vi et kjært gjenhør med en av Smøla sine store stemmer, nemlig Janne Falck. Koret fremførte noe så orginalt som en oppskrift på middagsretten Chili Con Carne, en sang som fikk frem presisjonspunktligheten hos koret, og smilet hos publikum. I den baskiske visen, skrevet av Chavier Bosta, skildret koret en samtale mellom jenter og gutter. Og for å fremheve de ulike stemmene benyttet de seg av en type stemmebruk som ikke er ulik den man gjerne kan høre i øst-europeiske kor, kanskje mest kjent gjennom "Volx Bulgares" fra Bulgaria. Veldig spennende, veldig dyktig, og ikke minst veldig orginalt.
Både kor og solister ble behørig premiert med stående ovasjoner fra et imponert publikum. "Fosnafolk" kvitterte med ikke mindre enn tre ekstanummer, deriblant den vakre "Vårsøg" av Hyldbakk. Med Karrai`n sine stedsriktige innslag, Haug/Aure sitt suverene innslag og korets varierte musikkmangfold ble konserten på Brenneriet en musikkopplevelse av det høyst ekstraordinære slaget.
(Anmeldelse i Tidens Krav 13. juni 2006)
Fosnafolk har fått gode kritikker for sin konsert ”Fosnafolk goes cathedral”. Koret fra Kristiansund skuffet heller ikke da de tok turen til Stangvik kyrkje, som er som skapt for slike konserter. Søndagens konsert ble en stor opplevelse.
Dirigent Eirik Sørborg er ening med Henning Sommerro; Stangvik kyrkje er den beste konsertkirka på Nordmøre.
- Det er en stor glede å holde konsert her, sa Sørborg fornøyd etter konserten. Han er en kreativ dirigent, som vet å utnytte hele kirkerommet. Repertoaret til koret er spennene og underholdende, i tillegg til at sangerne er svært dyktig. Solister i konserten var Christine Reitan og Janne Falch. De imponerte.
I konserten ” Fosnafolk goes cathedral” hadde Fosnafolk med seg Rune Tylden på orgel og Ebba Ringmar på engelsk horn. Dette gjorde at konserten ble enda mer variert.
I det fine været ble konserten holdt med åpne kirkedører. Vær, natur og kultur skapte en spesiell stemning.
– Dette var magisk, sa formannen i Stangvik sokneråd, Lars Husby, da han takka Fosnafolk for den flotte konserten.
Dirigent Eirik Sørborg og Fosnafolk i Nordlandet kirke
(anmeldelse i Tidens Krav mandag 13. mars 2006)
Programmet var sammensatt med et spenn som strakte seg fra amerikansk samtidsmusikk over europeisk senromantikk til norske folketoner. Åpningsnummeret var ”Abendlied” av Joseph Gabriel Rheinberger, en komponist vi godt kan få høre mer av. Allerede her utnyttet koret kirkerommet til fulle, ved at damestemmene var plassert på de to sidegalleriene, mens herrestemmene stod fremme i koret. Det neste stykket var den argentinske komponisten Alberto Faveras ”Te quiero”. En sublim kjærlighetserklæring fremført overbevisende og med innlevelse, men kanskje noe langsomt. Honnør til Janne Falch som hadde solopartiet.
Tittelen på konserten var ”Fosnafolk goes Cathedral”, og dermed var det rett og rimelig at de også fremførte musikk fra den engelske kortradisjonen. ”The Blue Bird” av Charles V. Stanford var et stykke saftig senromantikk med spennende harmonisering og kromatisk melodiføring. Kontrasten var derfor stor til neste nummer, Javier Bustos ”Sagastipean” som var preget av den baskiske folkemusikken. Her skal koret ha ros for rytmisk snert, bruk av forskjellige stemmevalører og ikke minst avslutningen der koret så å si ”fadet” ut helt naturlig. I disse stykkene var koret oppstilt på tradisjonell måte.
Oboisten Ebba Ringmar og Rune Tylden på orgel bidro med en langsom sats fra en obokonsert av Benedetto Marcello, før Christine Reitan var solist i en vakker versjon av ”The Rose”. Så kom kveldens høydepunkt for undertegnede. ”Water night” av den amerikanske komponisten Eric Whitacre var skrevet i 1995 over en tekst av den mexicanske nobelprisvinneren Octavio Paz. Komposisjonen utnyttet til fulle de klangflater et kor kan skape i spennet mellom enkle treklanger og clusterakkorder. Kompleksitet og enkelhet gikk sammen til en organisk enhet, overbevisende og godt fremført av koret.
Kvederen Toril Aae hadde en egen avdeling folketoner, blant annet med ”Neslandskykja” til tekst av Landstad. Hennes overtonerike stemme bar godt, og hun var også solist i ”Brudemarsch från Jämtland”, fint arrangert av dirigenten selv. For tilhørerne var det en stor opplevelse å få høre klangkaskader fra alle kanter under dette nummeret. Korsangerne var plassert på begge sidegalleriene, orgelgalleriet, og foran publikum. Konserten ble avsluttet med musikk av Henning Sommerro, først ”Nordmørsminner” før alle de medvirkende forenet krefter i ”Maria Møy på Grip”.
Dirigenten Eirik Sørborg ledet det hele med autoritet, og han har tydelig gjort godt arbeid med koret. Skal jeg i det hele tatt komme med noen innvendinger må det være at programmet kanskje ble litt ensformig i all sin velklang. Men konklusjonen er likevel at denne konserten var minneverdig. Det var stor begeistring og trampeklapp, så ekstranummer måtte det bli. ”Våren” av Grieg ga løfter om en varmere årstid før vi bega oss ut i vinterkulden.
33 av Fosnafolks medlemmer drar til Kroatia og Bosnia i høstferien 8. - 15. oktober 2005.
Fullstendig program leser du her.
Les mer om Kroatia her.
FØRST OG FREMST:
Vi minner igjen om følgende gode råd. Husk GYLDIG PASS og helsetrygdkort, i tillegg til reiseforsikring. Helsetrygdkort kan bestilles på nettet (gå inn på www.trygdeetaten.no) eller på SMS: Skriv kort (mellomrom) fødselsnummer (11 siffer) og send meldingen til 26626.
Avreise fra Rutebilstasjonen til Værnes lørdag 8. oktober klokka 07.00.
Flyet går 14.25, og vi ankommer Dubrovnik 18.05 der egen buss og guide venter. Fellesmiddag klokka 21.00.
I Dubrovnik skal vi bo på hotell Dubrovnik
Søndag etter frokost blir det oppvarming og eventuelt litt øving før vi drar på byen. Det blir guiding med innlagte sanginnslag mellom 16 og 18, mens vi deretter tar halvannen times utforsking i katedralen midt i gamlebyen. Stor tradisjonell kroatisk middag, og mandagen er stort sett fri, så denne kvelden kan det bestilles en liten cognac ekstra...
Tirsdag er det utbooking av hotellet etter frokost, og vi setter kursen for Mostar. Endelig skal vi få se den berømte brua (gjenoppbygd) Stari Most, og på kvelden er det konsert med Mostar Bykor, med påfølgende middag.
Vil du se et filmklipp fra brua i Mostar, så klikk her.
Og vil du se enda et klipp, klikker du her.
Det er Dino Merlin, som skrev sangen Moj Mostar, som synger på klippet.
Vi bor på hotell Ero i sentrum av Mostar. Vil du sjekke ut web-kameraene i Mostar, så klikk her.
Onsdag blir det guidet tur i Mostar, før vi på ettermiddagen drar til Korcula.
Her blir det severdigheter, småkonsertering og bading før vi vender hjem på lørdag 15. oktober Flyet går ikke før 18.45. Det betyr ankomst Værnes klokka 22.25, og deretter busstur hjem til Bailsund.
Skal du ha lyst til å se og høre Fosnafolk synge, så ligger en liten smakebit her, skjønt det er gutta som tar ansvaret denne gang.
Eller har du lyst på en god latter, så klikk her.
Konsert 14. mai 2005 (deler av TKs omtale)
Fosnafolk med uruguaysk aksent og Inti med «Nordmørsminne» er spesielt, selv med bacalao og stor stemning som akkompagnement.
De to konsertene med Fosnafolk og søramerikanerne i Inti, ble svært så vellykket. Først leverte de varene for et 80-tall tilhørere i Kvernes kirke, før de avsluttet i Milnbrygga i Kristiansund lørdag kveld foran ei stappfull brygge.
På Milnbrygga var det «Vårsøg» i kjent stil som åpnet konserten. En sikker innledning, og publikum kvitterte med trampeklapp etter å ha registrert at det låt rent og pent i alle stemmer.
Det er først når de fem fra Inti kommer dansende inn med trommer og heftige rytmer fra sørlige strøk, at vi skjønner at vi skal få være med på noe annerledes og eksotisk.
Og eksotisk blir det. De fem spiller først en låt alene. Her er det rytmer som svinger, med panfløyte og gitar i de melodiøse partiene. Selv for en uten særlige kunnskaper i spansk, er intensiteten til å ta og føle på. Publikum er enig, og svarer med nå taktfast og stor applaus..
«Te Quiero» er en sang Fosnafolk har framført både på konsert i mars og på borgerlig konfirmasjon forrige helg. Kjærlighetssangen til det elskende paret og til sitt argentinske hjemland er krevende, men Fosnafolk takler den flott. Sammen med Inti låt den kanskje enda bedre enn i de tidligere a cappella-versjonene.
Fosnafolk viste seg som et kor som behersker overgangene mellom de svake og sterke partiene med glans. Koret har også solister som takler sine oppgaver veldig bra. I «Te Quiero» var det Janne Falch, Asbjørn Knudseth, Jan Øivind Jensen, Einar Strømsvåg og Johan Viddal som hadde solistoppgavene. Senere fikk vi høre Ann Aase Kvalvaag gjøre en flott innsats i «Duerme Negrito».
I Kvernes kirke leverte Fosnafolk en fin versjon av Griegs «Våren». På Averøy var det Christine Reitan som fikk vise at også hun behersker solistoppgaver.
Eirik Sørborg fra Frei har dirigert Fosnafolk i ett år, og er engasjert også for neste sesong. Han kan fortelle at en av sangene som skal framføres har fått en ny dimensjon etter at Inti har kommet til Kristiansund og forklart hva teksten egentlig handler om.
– «Alma Llanera» har nok en annen og grovere betydning enn det vi trodde. Hesten er en hingst, sier Sørbrog, og får respons fra et publikum i godt humør.
Fosnafolk med latinamerikanske sanger, knekk i hoften og heftige blikk, akkompagnert av bolivianere på fløyter og lamaskaller...
Du har sjansen til denne historisk, sjeldne fremføringen i helga når korister og musikere inviterer til konsert i Kvernes kirke lørdag ettermiddag, og i Milnbrygga i Kristiansund senere på kvelden.
Konserten markerer slutten på et korprosjekt dirigent Eirik Sørborg (33) har gjennomført med Fosnafolk siden i fjor høst. En kort presentasjon av dirigenten er på sin plass før vi går videre i omtalen.
Sørborg er utdannet ved Norges musikkhøgskole, med korledelse som hovedfag. I tillegg til å ha holdt dirigentseminarer og korsangerkurs, har han dirigert Telemark kammerkor fra 1997-2002, Con Amore-koret fra 1997-2000, og ikke minst kammerkoret Schola Cantorum fra 1999-2002, et kor som ble stiftet av Knut Nystedt, og som regnes av de beste i Norge med turneer både i Sør-Afrika og Japan.
Med andre ord; en dirigent for sin hatt som garanterer kristiansundere og folk på landet en opplevelse for livet. I hvert fall skal publikum få høre en baskisk sang som ingen før har hørt på våre kanter.
– Den har jeg egenhendig hentet i en kjellerkirke i en fiskerlandsby i Baskerland, og fremføres på et språk som går for å være et av de rareste i verden, sier Sørborg.
Med pugging av spansk uttale ørsk og helg studiepoeng verdig, er Fosnafolk klar for sangerårets høydepunkt; latinamerikanske toner og heftige rytmer fra musikere hentet direkte fra Andesfjellene.
– De kommer til Kristiansund på fredag for å kjøre gjennom konsertprogrammet vi har jobbet med siden i fjor høst. De er med for å sprite opp repertoaret slik at det blir ekte vare. Vi på vår side vil sørge for at de får med seg hjem litt vikingblod i årene, sier Sørborg.
Han og koret håper på en stor musikalsk opplevelse for publikum i en konsert som utøverne har lagt ned masse tid og krefter på.
– Toget går til helga, for til høsten blir det noe helt annet for Fosnafolk, sier dirigent Sørborg, som ønsker publikum hjertelig velkommen til en konsert litt utenfor allfarvei
Fosnafolk starter øvinga 19. august klokka 18.30 i Ynglingen
Hei alle sammen, og velkommen tilbake til øving i Fosnafolk etter sommerferien.
Vi står overfor et spennende år, med planer om utenlandstur neste høst som et slags klimaks, men før den tid hopper vi i det med både ny dirigent, opptreden allerede etter fire øvinger, og ikke minst den lenge etterlengtede høstturen til Alfheim.
La oss aller første ta en kort presentasjon av dirigent Eirik Sørborg. De fleste møtte ham jo da vi hadde ei øvinghelg med ham høsten 2003.
Eirik er 32 år gammel, og utdannet ved Norges musikkhøgskole med korledelse som hovedfag. I tillegg til å ha holdt dirigntseminarer og korsangerkurs, har han dirigert Telemark kammerkor fra 1997-2002, Con Amore-koret fra 1997-2000, og ikke minst kammerkoret Schola Cantorum fra 1999-2002, et kor som ble stiftet av Knut Nystedt, og som regnes av de beste i Norge med turneer både i Sør-Afrika og Japan.
Eirik har allerede plukket fram et par arrangementer som vi kan starte med. Sagastipean betyr epletre på baskisk, og er en komposisjon av Javier Busto, og handler rett og slett om en pike som sitter under et epletre. Komposisjonen har et sterkt preg av baskisk folklore, og vil før oppstart bli lagt ut i Øvingsrommet på hjemmesiden slik at folk kan høre på den. Likeså har han funnet fram argentinske Te Quiero av Alberto Favero, en kjærlighetssang til livet.
I tillegg blir det både Blå-stoff og annet.
For riktig å kaste oss ut i det har vi takket ja til å være med på en støttekonsert i Festiviteten fredag 24. september som heter ”Kristiansund for Manila”. Inntekten herfra går til gatebarn som lever i slumområder i Manila, og blant andre Anetts Danceteria, Ballettsenteret, Kristiansund Storband, Paraplyrevyen, Vivace og Johan Øiestad vil også delta. Vi skal vel stille med tre, fire sanger.
Fredag 1. til søndag 3. oktober blir det igjen kortur til Alfheim i Sunndal, med servering av Fosnafolks legendariske lammegryte, masse vin og sang. Ole Alfred er turleder.
Vi har tidligere planlagt en felles konsert med Fredøens Basarensemble og Storbandet, og denne skal være på Rensvik Samfunnshus en fredag i mars/april, men før påske.
Kortur til utlandet til høsten 2005 jobbes det med.
Du har altså mye å se fram til i Fosnafolk denne sesongen, og det er viktig at vi kommer fulltallig i gang. Legg merke til øvelsestidspunktet som er satt fra 18.30 til 21 på torsdager. Vi starter en time tidligere siden kona til Eirik ofte jobber kveldsskift og starter 21.15, og de fotballinteresserte henger vel ikke med nebbet av den grunn, skulle vi tro.
Vel møtt torsdag 19. august klokka 18.30.
Hilsen
Jan Øivind
Vårsøghelga i Surnadal starter i år med Kallastukveld og Bygdakveld på Stangvik skule allerede torsdag 27. mai.
Fredag drar imidlertid Fosnafolk innover og deltar på tre forskjellige steder denne dagen.
Klokka 16.05 er det åpning av kunstutstillinga i Finstua hvor koret synger, og klokka 16.30 blir det forspill til Kleivakvelden på torget. Her synger også Fosnafolk.
Endelig skal vi også få sjansen til å delta på Kleivakvelden som arrangeres på tunet ret utenfor Skrivarstua til hans Hyldbakk. Her synger Fosnafolk sammen med flere andre Vårsøg-deltakere, og Henning Sommerro har selvfølgelig det store overblikket.
Lørdag 29. mai klokka 16.00 skal vi ha egen korkonsert i Foajeen i Kulturhuset sammen med Bel Canto, et damekor fra Vestfold.
Umiddelbart etter, klokka 19.00, blir det konsert med Odd Børretzen og Lars Martin Myhre, mens Susanne Lundeng holder konsert på Åsen klokka 21.
Låvedans med Dalakopa starter klokka 22 på Åsen.
Bel Canto slik det framstår i 2003.
Blått hav. Blå himmel. Blå stemninger og blå toner. Blå arrangementer og blå noter. Blåmandag eller blåøyd?
Sangkoret Fosnafolk, som i 25 år helst har sunget fra det røde og radikale repertoaret, har plutselig fått det for seg at de i jubileumsåret skal snu tvert om og tenke blått. Vi må med en gang ile til og berolige med at det slett ikke har blåst noen vind fra høyre over dirigent Astrid Aubert og de nærmere 40 sangerne, men koret har assosiert og lekt med de blå stemninger når de denne gang har valgt ut sitt konsertprogram.
Kyst og blues er selvskrevet i en blå konsert, men Fosnafolk har som alltid fått dyktige arrangører til å lage helt nye arrangementer for koret.
Låter fra Rolling Stones, Beatles og Paul Simon glir sammen med norske Kari Bremnes, Odd Børretzen og Jan Eggum.
Lokale helter som Asgeir Gjøstøl og Arild Hoksnes bidrar med å skrive egne tekster og melodier.
Fosnafolk inviterer deg til en blå jubileumsaften og lover en hyggelig og utbytterik konsert.
Priser: Voksne 120, barn 50, Familie 270 (maks 2 voksne på billetten).
 Les
om konserten med Ole Paus |
|
Støttekonserten ga24.000 til Varmestua
Torsdag 6. desember 2001 hadde korene Fosnafolk, Sela og Fredøens
Basarensemble en felles konsert hvor inntekten gikk til
Varmestua i Kr
|
Konserten med Lars Klevstrand lørdag 29. september ble en suksess!!!
Himlajord, et møte med de to nordiske visegigantene Erik Bye og Evert Taube, framført av Lars Klevstrand, Kjetil Skaslien og Fosnafolk i Festiviteten 29. september, markerte samtidig starten på Lars Klevstrands turné med dette materialet.
|
